Tanker

Fascination Street - The Cure

Jeg ligger i senga mi, aleine. Litt småfull, og jeg hører på The Cure. Jeg tror at jeg er over høstdepresjonen, men nå har pms'en slått inn for fullt. Jeg er glad og litt trist samtidig, det går opp og det går ned. Akkurat nå går det likevel mest opp. Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg til å komme hjem til familien, og jeg gleder meg til å se igjen Einar når jeg reiser til han i romjula. Om to uker har jeg første eksamen, og merkelig nok er jeg ikke stressa. Tida går så utrolig fort, og plutselig er det jul, og plutselig er jula over. Plutselig er det sommer igjen.

I dag kjøpte jeg sånne små juletrelys som jeg skal henge opp på veggen min i morra, og jeg gleder meg som en unge. Det er utrolig lite som skal til for å glede meg. Nå som det er så mørkt ute er det vanvittig koselig med små lys på veggen, det gir meg faktisk et snev av lykkefølelse. Det er rart det der. Det snør i Trondheim for tida, nå nettopp snødde det skikkelig. Jeg ble lykkelig over å se at det er meldt minusgrader de neste dagene, da legger snøen seg litt. Da er det litt lyst ute, jeg slipper det oppslukende mørket. Det hjelper.

Jeg har verdens beste samboer, hun er virkelig verdens herligste. Selv om vi ikke er så mye sammen når vi er hjemme, så er det godt å vite at hun sitter i sofaen sin på den andre siden av veggen, og at det bare er å gå inn til henne og småprate litt. Det gjør meg glad. Jeg sover aleine disse dagene, noe jeg absolutt ikke er vant til. Jeg har sovet sammen med Einar omtrent hver natt siden januar, og jeg er bortskjemt. Det er godt å skjønne at det går bra å sove aleine, jeg får ikke nødvendigvis mareritt selv om jeg sover aleine. Og om jeg skulle få mareritt, er det bare å legge seg i senga til Ida. Om jeg skulle få mareritt, er det bare å ringe til Einar. Det hjelper.

Jeg føler meg så svak, samtidig så sterk. Det er rart det der. Jeg klarer meg. Selv om eksamen ligger i bakhodet hele tida, selv om marerittene vekker meg om natta, selv om jeg er overempatisk og tar meg altfor nær av andres ulykke. Jeg klarer meg. Jeg tror jeg er litt sterk, selv om jeg er svak. Det hjelper.

ab imo pectore

Alice (Underground) - Avril Lavigne

I dag har faktisk vært en fin dag. Nå for tida har jeg flere dårlige dager enn fine, så jeg nyter virkelig de få fine dagene jeg har. Kom meg opp tidlig, dro på forelesning, og trente i halvannen time. Herlig! Håper det blir sånn i morgen også, da kommer jeg til å hoppe i taket av glede. Har funnet ut at det hjelper å stå opp i ordentlig tid og gjøre noe, selv om man har mest lyst til å sove lenge. Blir litt smålykkelig av å trene også, kjenner jeg. Det gjelder å fokuserer på de positive tingene! Som for eksempel at jeg har verdens beste kjæreste - har jeg egentlig vist dere det nydelige smykket jeg fikk av ham for ei stund siden? Ikke det nei? Da skal dere få se det nå!



I love it! Tenkte bare jeg skulle vise det fram. Klar - ferdig - sikle!

all I see are dark eyes

Dark Eyes - Calexico/Iron & Wine

Jeg trodde virkelig ikke at det kom til å skje meg, men nå har det altså skjedd. Jeg er hardt rammet av den såkalte høstdepresjonen, og det er veldig frusterende. Det er vanskelig å fungere ordentlig når det eneste jeg har lyst til er å ligge under dyna i fosterstilling og bare sove til det hele går over. Det er vanskelig å stå opp om morgenen, og jeg har konsentrasjonsvansker når jeg prøver å lese pensum. Det verste er at jeg tar meg nær av absolutt alt, og blir dritlei meg hele tiden. Jeg er porselensdukke til vanlig, nå er jeg faen meg skjørere enn det.

Det begynte for et par uker siden, men det var først i dag jeg fikk satt en "diagnose" på meg selv. Leste en artikkel på nettet, og alle symptomene på høstdepresjon passet. Det er godt å vite at det er veldig vanlig å oppleve dette, da er jeg i det minste ikke alene om det. Håper det går over, stakkars Einar sier jeg bare. Hormonbomba Kristin (eller noe). Er det noen av dere lesere (lol, lesere...) som opplever det samme?

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg blogger om dette, men av en eller annen grunn er det godt å skrive det ned og publisere det. Sånn er det, og det er fint at folk vet om det. Man må vel få lov til å deppe litt innimellom, selv om man ikke har noen spesiell grunn til det. Og jeg skal ikke sutre så mye på bloggen, ai pjåmiss. Det bare må til akkurat nå.

Dette bildet får vel alle til å smile litt? Hælledussan!

Er det'kke deilig å ha noen å hate, føles det'kke godt å ha noen å hate?

Noen Å Hate - Raga Rockers

I dag er jeg jævlig stolt over meg selv. Jeg dro på trening med Marianne, og hadde ingen forventninger om å klare meg så veldig lenge på tredemølla. Det endte med at jeg var på tredemølla i en hel time, noe jeg ikke har klart før. Og bare for å briefe pittelitt - først gikk jeg raskt i fem minutter, så jogget jeg (av og til litt raskere) i 25 minutter, deretter gikk jeg raskt i oppoverbakke i 15 minutter, så jogget jeg i ti nye minutter, og til slutt roet jeg ned med rolig gange i fem minutter. STOLT! Det verste er at der og da følte jeg at jeg kunne holdt på lenger hvis jeg hadde hatt tid - noe jeg er glad for at jeg ikke gjorde nå som jeg kjenner hvor sliten kroppen min er. En hel time, dere!

Det er for meg som for mange andre, at musikk mens man trener gjør at man klarer å presse seg selv litt mer. Man hører ikke at man puster og peser som en stranda hval, og glemmer seg bort i musikken. Jeg liker godt å høre på litt rask sinnamusikk når jeg løper. Det får frem det lille jeg har av aggresjon i meg, og gjør at jeg klarer å presse meg selv enda litt mer. På videregående var jeg i ganske god form, og det hadde nok litt med at jeg trente for å få ut aggresjon. Jeg var nemlig ei sint, lita jente som tenkte på teite gutter og lærere og voksne generelt mens jeg trente, samtidig som jeg hørte på sinnamusikken min, og DÆIM, som jeg løp! Nesten så jeg savner å være så sinna som jeg var, nå er jeg så tilfreds at jeg som oftest bare trasker på tredemølla. Men det hender seg at jeg får fram litt av det gamle sinnet når jeg hører på noen av sinnasangene mine, for eksempel "Noen Å Hate" av Raga Rockers og "Anthem Part Two" av blink-182. Eventuelt "Don't Give Up" med Noisettes. I like!

Nå som jeg har kommet meg i gang med trening på mandag, så ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal få til trening minst et par ganger til i løpet av uka. Jeg er i gang, og jeg fikk en pangstart. Jævlig deilig.

Will you show me all the things that you can do

Anouk - Good God

Nå har jeg farga håret! Jeg er ikke superblond lenger! Er jeg smart nå? :)

Arrr... (om dere ikke skjønte den, så refererer jeg selvsagt til den greia bak meg)

Ble ganske fornøyd jeg, altså. Nå ser dere jo selvfølgelig ikke fargen ordentlig siden det er et dårlig webcam-bilde, men jeg har jo rota bort fotoapparatet mitt... Så da ble det sånn. Ganske godt å være litt mer naturlig igjen, etter to år med hvitt hår ble jeg mildt sagt litt lei. Og dere, det er ikke barebare å farge håret når det er totalt pigmentløst i lengdene. Fargen ville ikke feste seg ordentlig, og derfor ble det to runder med farging, og over tre timer i frisørstolen. Vondt i rumpa, sliten i ryggen! Også har jeg hele seks kroner igjen å leve for fram til 15. november... Lenge leve yumyum-nudler, rugsprø og sparekontoen!

Skulle egentlig trene med Marianne i dag (som, btw, blogger veldig bra og inspirerende om trening og helse og sånt), men så fikk jeg streng beskjed fra frisøren om å ikke vaske håret på minst to dager... Trene og bli svett uten å vaske håret etterpå? Huff, nei. Dette ergrer meg litt, siden jeg for en gangs skyld var skikkelig gira på å trene. Herrigud. Men på onsdag blir det trening, og nå som jeg har skrevet det her så kan jeg ikke backe ut heller :) Yeah!

For et bableinnlegg. Skulle bare fortelle at jeg har farga håret, og vise dere dette nydelige bildet:

weheartit, ofc

Noen som vet hvor man kan få tak i en sånn rød sløyfe? Fiiin! Og dere, tremenningen min, Lars Kristian, møtte Lady Gaga på lørdag. Kult, eller hur? Okay, I'm done.

PS: grønn te med mandarin og appelsin fra Lipton er deriiitgod!

Long time no blog

All You Need Is Love - The Beatles

Det er 239 dager siden jeg sist blogga. Det er mye som har skjedd siden da, men jeg orker ikke å ramse opp alt. Det er ikke noen spesiell grunn til at jeg ikke har blogga, jeg har rett og slett glemt det. Men nå tror jeg at jeg er tilbake, og alle de to leserne mine jubler. Yeah.

Jeg finner ikke fotoapparatet mitt, noe som passer utrolig bra nå som jeg begynner å blogge igjen. Men ikke fortvil; jeg har gjenoppdaget weheartit, og der er det mange fine bilder vet dere. Og jeg har photobooth, nei dette skal nok gå fint.

HÅR. Jeg har latt sidecuten min gro ut (jeg blir fort lei), og nå begynner jeg å bli lei av å være superblond. Jeg har vært det i to år nå, og har litt lyst til å farge håret mitt mer honning/champagne/gyldenblondt, litt sånn her, her, her, her, her, eller litt sånn her kanskje. Dette ble vel egentlig litt mye, men som dere kanskje skjønner så er dette noe jeg funderer mye over i disse dager. Selv om jeg kanskje heller skulle fundert litt mer over Nietzsche og hans tenkning, eller over moderne barndom i Norge. Jeg studerer nemlig pedagogikk nå, noe som er veldig interessant. Tror jeg skal bli pedagog, jeg. Føles bra å endelig ha funnet noe som kan virke som mitt kall. Men uansett - har dere noen meninger angående det O store hårproblem? Jeg blir veldig takknemlig for meninger. Jeg er redd for å angre, men hallo, det kan da ikke være så altfor vanskelig å bleike håret hvitt igjen hvis jeg skulle angre.


Og ja, forresten. I dag har jeg og Einar vært sammen i ni måneder. Tiden går så fort! Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg har aldri følt det før, det som jeg føler nå.



Og helt til slutt så vil jeg minne dere på at jeg er på Twitter, som alle andre (nesten). Hei :)

Halla!

Apart - Elkland

Dæven hainnj steiki, lenge siden sist! Har rett og slett ikke følt for å blogge, jeg. Og grunnen til at jeg begynner igjen nå er vel egentlig det atte jeg er i full gang med oppgaveskriving igjen, og det er morsommere å blogge enn å skrive om overgangen fra fordisme til postfordisme i arbeidslivet. Yeah. Hva har skjedd siden sist? Vel, jeg var hjemme på Kolvereid i en måneds tid og feira jul, lekte Marilyn Monroe, fikk tidenes mobilregning, og var frustrert over manglende matlyst til tross for himmelsk julemat. Så dro jeg tilbake til Trondheim, stakk innom Åre en tur, ble litt for glad i snus (...), og jeg fikk verdens fineste kjæreste. Har vært en del kjæresterier i livet mitt de siste årene, men nå altså. NÅ! :)

Men HOH, så jævlig mye spamming det var i kommentarfeltet på innlegget under! Hva skjer med verden, lissåm? Anygays...

Før jul var jeg på førjulstreff med gamlegjengen, og da hadde vi 50-60-70-tallstema. Jeg var Marilyn Monroe, og det var gøy.

Po-ho-hooose!

Og her er jeg og Einar. Jeg liker'n, jeg. Vi studerer det samme og er ganske like, selv om vi er rake motsetninger på visse områder (han er "slask" og jeg er superstressa). Også har vi tid til hverandre. Tid er så jævlig viktig, det. KooseConders!


Men nå altså, nå må jeg skrive oppgave. Nå vil jeg se litt gjensynsglede her, tipper dere har savna meg så mye at det har gjort vondt.

OG JA, forresten... I begynnelsen av desember vant jeg jo en konkurranse på bloggen til Celine, og jeg lovte å vise fram premien her. Siden jeg ikke har blogga siden da så har jeg obviously ikke fått vist den fram. Men se på det superkule Gossip-nettet da, wehey!

the girl at the rock show

The Rock Show - blink-182

Nå har jeg endelig fått somla meg til å ta bilder av håret mitt. Jeg ser ut som en tragisk femåring når jeg ikke har noen produkter i det, men så blir det bra når jeg får drysset litt Dust It i håret og sprayet litt.


Det er veldig lettvint med så kort hår, i allefall! Om det er fint er en helt annen sak.

Og dere, herregud - jeg glemte å fortelle dere noe. Her om dagen så hadde jeg plutselig fått 7875 kroner inn på kontoen, og jeg ante ikke hvor de kom fra. Jeg turte ikke å gjøre noe med dem i tilfelle det var noen som hadde overført feil. Etter at jeg hadde undersøkt litt så fant jeg ut at jeg hadde vunnet pengene i Lotto! HAHA! Jeg har ikke tippet siden i sommer da jeg jobbet på Mega på lørdagene. Jeg har rett og slett ikke registrert at jeg hadde vunnet storpremie før nå. Folk begynte plutselig å ønske seg litt dyrere ting i julegave etter dette :)

Nå blir'e julegaveshopping!

seff lol

Somewhere In My Memory - Home Alone Soundtrack

Heiheiii! Nå har jeg skulderlangt hår. Jeg skal ta bilder litt senere, for akkurat nå ser jeg sliten og jævlig ut. Sidecut'en fikk gjennomgå den også, jeg så ut som et piggsvin på den siden av hodet. Jeg har altså ikke gjort noe ekstraordinært med håret, men jeg har i hvert fall kvittet meg med pisteret.

Uansett! Festen på torsdag var så innmari vellykket! Det er kjempelenge siden jeg har hatt en så bra kveld (der alkohol var involvert). Mange morsomme ting skjedde, og sosiologigjengen er verdens fineste mennesker (among others).

Vi overrasket Eirik med bursdagsvors! Artig

Conders (som egentlig heter Einar) og meg. Vi er så kule at vi lukker øynene på bilder.

III waaant it thaaat waaay

Og i går var den beste søndagen jeg har hatt på lenge! Jeg, Ida, Conders, Maria, Rannveig, Eirik og Christian dro på tur i bymarka og grillet og lekte "boksen går". Jeg kan ikke huske sist jeg var på en sånn søndagstur, noe så utrolig koselig. Guttene skulle leke Lars Monsen så de lå over i skogen i natt. Ikke i telt, men under noen grantrær på en seng av granbar. Hardcore altså!

Maria, Ida og Rannveig!

Eirik, Rannveig, Conders og Maria. Dette er den fantastiske granbarsenga til guttene :)

Stemning or what?!

Jeg blir blå på leppene når jeg fryser, ååååeh.

Etter turen dro jeg rett på kino for å se New Moon med Ingrid. Jeg vedder på at jeg plaget vettet av folka rundt meg med bållukta mi, hihi. Er det bare jeg som synes at øynene til Edward er rarere i denne filmen enn i den første? Ser ut som han gråter hele tiden.

Jaujau godtfolk, nå skal jeg lese exphil!

black coat, white shoes, black hat, cadillac yeah

Time Bomb - Rancid

JAAA, ferdig med eksamen! Og jeg tror det gikk helt greit. Nå er det bare exphil igjen. Jeg skal straks på eksamen/bursdagsfest, og jeg geleeeder meg. Jeg ser sånn her ut:


Også har jeg for første gang i mitt, eh, bloggliv vunnet en bloggkonkurranse! Jeg vant en superkul Gossip sucks-tøypose (bandet Gossip), tusen takk Celine!

På mandag får jeg skulderlangt hår. Tenkte dere skulle få vite det før jeg fyker. Imens jeg har det morsomt på fest, så kan dere høre på sangen overfor.

Sneiks!