torsdag 17. juli 2008

Hurra for meg!


Jajaja, da er jeg 19 år. Har allerede fått noen gratulasjoner på facebook, og dét er jeg ikke vant til. Siden jeg har bursdag midt på sommeren, blir jeg som oftest glemt. Fikk pakke av mamma og pappa nå nettopp, ei trådløs rettetang som kan lades opp i sigarettenneren i bilen. Woo.

Nå har dere å gratulere! :)

søndag 13. juli 2008

Long time, no speak!

Ja, jeg vet, lenge siden jeg har blogga nå. Planen var å skrive et Hoveinnlegg da jeg kom hjem derifra, men det ble jammen ikke gjort. Så nå får jeg dra inn litt Hovepjatt i dette innlegget, i tillegg til noe annet pjatt.

Hovefestivalen var en SUKSESS for min del. Selv om jeg ikke egentlig er en person som liker å bo i telt i ti dager med gjørme overalt, så gikk det overraskende bra, og ga mersmak. Jeg kommer nok til å dra til Hove neste år også. Jeg fikk ikke snakket med noen bloggere, men jeg så Hildur én gang, og Linnéa flere ganger. Hadde jeg vært en smule mer beruset da jeg så dem, hadde jeg nok gått bort til dem :).

Vi var i Dagbladet på mandag.


Torgeir og meg, ah idyll.


Av konsertopplevelser var nok Jay-Z, Les Savy Fav, the Ting Tings og the Raconteurs de absolutte høydepunktene. I utgangspunktet respekterte jeg ikke rappere ol, men etter å ha sett Jay-Z har dette endret seg. Dette gjelder kun for "ordentlige" rappere, though.

Les Savy Fav var rett og slett en av de morsomste konsertopplevelsene jeg har hatt. Tror ikke jeg har ledd så mye på en konsert før. Jeg fikk skrike inn i mikrofonen, og jeg holdt rundt vokalisten på et tidspunkt. Da var vokalisten ikledd tights. Yum.

Selv om jeg var i litt rare omstendigheter på tirsdagskvelden (høhø), kom jeg meg likevel på Ting Tings-konsert. Det var utrolig bra så lenge det varte. Etter fire sanger måtte de gå av scenen fordi at gulvet var ødelagt, og sikkerheten var for dårlig. Great disappointment. Men, jeg fikk Katie White's plekter. Det var jo en trøst.

Katie White, the Ting Tings.

The Raconteurs var det absolutte høydepunktet for min del. Inga og jeg sto på fremste rad i midten, rett foran Jack White. Begge to møtte blikket hans, fy faen! Vi var på storskjermen flere ganger, jeg har sett litt av konserten på nettet i ettertid. Jeg så ikke ut... Inga fikk tak i plekteret til Jack, og det ga hun til meg. Heder og ære til Inga!

Brendan Benson, Jack White, Jack Lawrence


The Raconteurs


Dere finner mange flere bilder på facebook, ofc.

Nå går dagene med til jobbing på Mega. I begynnelsen av august flytter Torgeir og jeg til Trondheim, skummelt. Jeg grugleder meg, den kvelden mamma og pappa drar hjem igjen kommer jeg nok til å føle meg litt fortapt, tror jeg. Likevel gleder jeg meg veldig til å komme meg bort herifra, og siden jeg får mange venner rundt meg og i tillegg slipper å bo alene, så kommer det nok til å gå veldig bra. Forresten, de skriftlige eksamenene mine gikk veldig bra. Fikk 4 på biologien, weee! Tror snittet mitt holder til å komme inn på engelsk. Fryktelig stor bommert hvis det ikke går, så jeg banker litt i bordet nå.

Sånn ellers, så har jeg bursdag torsdag 17. juli. I utgangspunktet kunne det vært en veldig fin dag, men det blir nok ikke det. Einar begraves den dagen, og siden jeg gikk i klasse med ham på ungdomsskolen, blir det en veldig trist dag. Jeg hadde ikke egentlig noe forhold til ham, og kjente ham ikke, men det hele er veldig trist likevel. For min del blir det blandede følelser den dagen. Ville bare få sagt det, i tilfelle noen som var nærmere ham enn meg leser dette.

Uansett, har lastet ned den andre sesongen av "Sex and the City". JA, jeg er hekta.
Snakkes!