Er det'kke deilig å ha noen å hate, føles det'kke godt å ha noen å hate?

Noen Å Hate - Raga Rockers

I dag er jeg jævlig stolt over meg selv. Jeg dro på trening med Marianne, og hadde ingen forventninger om å klare meg så veldig lenge på tredemølla. Det endte med at jeg var på tredemølla i en hel time, noe jeg ikke har klart før. Og bare for å briefe pittelitt - først gikk jeg raskt i fem minutter, så jogget jeg (av og til litt raskere) i 25 minutter, deretter gikk jeg raskt i oppoverbakke i 15 minutter, så jogget jeg i ti nye minutter, og til slutt roet jeg ned med rolig gange i fem minutter. STOLT! Det verste er at der og da følte jeg at jeg kunne holdt på lenger hvis jeg hadde hatt tid - noe jeg er glad for at jeg ikke gjorde nå som jeg kjenner hvor sliten kroppen min er. En hel time, dere!

Det er for meg som for mange andre, at musikk mens man trener gjør at man klarer å presse seg selv litt mer. Man hører ikke at man puster og peser som en stranda hval, og glemmer seg bort i musikken. Jeg liker godt å høre på litt rask sinnamusikk når jeg løper. Det får frem det lille jeg har av aggresjon i meg, og gjør at jeg klarer å presse meg selv enda litt mer. På videregående var jeg i ganske god form, og det hadde nok litt med at jeg trente for å få ut aggresjon. Jeg var nemlig ei sint, lita jente som tenkte på teite gutter og lærere og voksne generelt mens jeg trente, samtidig som jeg hørte på sinnamusikken min, og DÆIM, som jeg løp! Nesten så jeg savner å være så sinna som jeg var, nå er jeg så tilfreds at jeg som oftest bare trasker på tredemølla. Men det hender seg at jeg får fram litt av det gamle sinnet når jeg hører på noen av sinnasangene mine, for eksempel "Noen Å Hate" av Raga Rockers og "Anthem Part Two" av blink-182. Eventuelt "Don't Give Up" med Noisettes. I like!

Nå som jeg har kommet meg i gang med trening på mandag, så ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal få til trening minst et par ganger til i løpet av uka. Jeg er i gang, og jeg fikk en pangstart. Jævlig deilig.

Will you show me all the things that you can do

Anouk - Good God

Nå har jeg farga håret! Jeg er ikke superblond lenger! Er jeg smart nå? :)

Arrr... (om dere ikke skjønte den, så refererer jeg selvsagt til den greia bak meg)

Ble ganske fornøyd jeg, altså. Nå ser dere jo selvfølgelig ikke fargen ordentlig siden det er et dårlig webcam-bilde, men jeg har jo rota bort fotoapparatet mitt... Så da ble det sånn. Ganske godt å være litt mer naturlig igjen, etter to år med hvitt hår ble jeg mildt sagt litt lei. Og dere, det er ikke barebare å farge håret når det er totalt pigmentløst i lengdene. Fargen ville ikke feste seg ordentlig, og derfor ble det to runder med farging, og over tre timer i frisørstolen. Vondt i rumpa, sliten i ryggen! Også har jeg hele seks kroner igjen å leve for fram til 15. november... Lenge leve yumyum-nudler, rugsprø og sparekontoen!

Skulle egentlig trene med Marianne i dag (som, btw, blogger veldig bra og inspirerende om trening og helse og sånt), men så fikk jeg streng beskjed fra frisøren om å ikke vaske håret på minst to dager... Trene og bli svett uten å vaske håret etterpå? Huff, nei. Dette ergrer meg litt, siden jeg for en gangs skyld var skikkelig gira på å trene. Herrigud. Men på onsdag blir det trening, og nå som jeg har skrevet det her så kan jeg ikke backe ut heller :) Yeah!

For et bableinnlegg. Skulle bare fortelle at jeg har farga håret, og vise dere dette nydelige bildet:

weheartit, ofc

Noen som vet hvor man kan få tak i en sånn rød sløyfe? Fiiin! Og dere, tremenningen min, Lars Kristian, møtte Lady Gaga på lørdag. Kult, eller hur? Okay, I'm done.

PS: grønn te med mandarin og appelsin fra Lipton er deriiitgod!

Long time no blog

All You Need Is Love - The Beatles

Det er 239 dager siden jeg sist blogga. Det er mye som har skjedd siden da, men jeg orker ikke å ramse opp alt. Det er ikke noen spesiell grunn til at jeg ikke har blogga, jeg har rett og slett glemt det. Men nå tror jeg at jeg er tilbake, og alle de to leserne mine jubler. Yeah.

Jeg finner ikke fotoapparatet mitt, noe som passer utrolig bra nå som jeg begynner å blogge igjen. Men ikke fortvil; jeg har gjenoppdaget weheartit, og der er det mange fine bilder vet dere. Og jeg har photobooth, nei dette skal nok gå fint.

HÅR. Jeg har latt sidecuten min gro ut (jeg blir fort lei), og nå begynner jeg å bli lei av å være superblond. Jeg har vært det i to år nå, og har litt lyst til å farge håret mitt mer honning/champagne/gyldenblondt, litt sånn her, her, her, her, her, eller litt sånn her kanskje. Dette ble vel egentlig litt mye, men som dere kanskje skjønner så er dette noe jeg funderer mye over i disse dager. Selv om jeg kanskje heller skulle fundert litt mer over Nietzsche og hans tenkning, eller over moderne barndom i Norge. Jeg studerer nemlig pedagogikk nå, noe som er veldig interessant. Tror jeg skal bli pedagog, jeg. Føles bra å endelig ha funnet noe som kan virke som mitt kall. Men uansett - har dere noen meninger angående det O store hårproblem? Jeg blir veldig takknemlig for meninger. Jeg er redd for å angre, men hallo, det kan da ikke være så altfor vanskelig å bleike håret hvitt igjen hvis jeg skulle angre.


Og ja, forresten. I dag har jeg og Einar vært sammen i ni måneder. Tiden går så fort! Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg har aldri følt det før, det som jeg føler nå.



Og helt til slutt så vil jeg minne dere på at jeg er på Twitter, som alle andre (nesten). Hei :)