Ulrich har dratt, mamma og pappa dro til Tromsø uten meg, og jeg er stuck her hjemme med jobb. Når jeg ikke jobber leser jeg "La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist, løser kryssord, drikker Pepsi Max (damn you, U!), og ser tv. Utrolig interessant liv med andre ord. MEN! I morgen skal jeg ut på joggetur for første gang på to måneder eller noe sammen med Inga. Jeg kommer til å dø, helt sant. Siden Ulrich har hintet frampå om fjelltur når vi er i Molde er jeg nødt til å legge meg i hardtrening frem til da. Jeg vil jo ikke se ut som en hval.
Apropos Molde, neste onsdag blir det jazz! Gleder meg som en unge. Og om 11 dager blir jeg 20, hainnj smætti ta. Og apropos dét, her er et bilde av meg som krysser øyne. Ulrich lærte meg det. Bare se, jeg krysser øynene!
Tidligere gikk jeg meg en tur, og da hørte jeg på blink-182. Det fikk meg til å angre noe voldsomt på at jeg ikke tok med meg alle blink-dvd'ene mine hjem til Kolvereid. Er det noen som har sett Riding In Vans With Boys? Ikke? Se den, den er morsom. Og ja, når man er ute og går tur må man jo bare ta et bilde av seg selv. Obligatorisk.
Og siden jeg er inne på temaet blink-182, her er et genialt bilde jeg har glemt å legge ut her. Kuleste bilen i Trondheim fo sho! Siden jeg er snill sensurerte jeg det derre bilnummeret. Vet ikke hvor nødvendig det var, men w/e.
Denne uka har jeg hatt andre ting å gjøre enn å blogge, utrolig nok. Når jeg ikke har vært på jobb så har jeg vært sammen med Ulrich, og vi har farsken ikke gjort noe som helst nesten. Deilig. Ulrich har blitt kastet ut i hele den hilse-på-familie-og-venner-av-familien-greia, stakkars. Malin (niese) på fire år mente at siden han heter det samme som broren hennes så kunne Ulrich hete Lompen, "fer det e jo ettj guttenavn det óg!".
Sist helg var vi på hytta. Det måtte selvfølgelig dokumenteres. Se så fint!
Det er kult å se ut som en hund.
Jævlig idyllisk. Selvutløser ftw!
Også har jeg strikket tøfler! Midt på sommeren! Jeg strikket dem selvfølgelig til Ulrich, jeg er jo forelska og full av kliss. Jeg synes de ble pretty damn fine.
I går kjøpte jeg meg kryssordblad av alle ting. Jeg har store planer om å vinne både DVD-spiller og rosa tivoliradio. Yeah!
Nå skal jeg fjase videre sammen med Ullegull (heheheheheh). Eller, han skal fjase med matteoppgavene sine, og jeg skal fjase med kryssord. Snakkes.
I går var jeg med mamma og søstra mi på gartneriet. Faktisk. Jeg liker tanken på å dra dit, men når jeg først er der begynner jeg å kjede meg. Det finnes grenser for hvor lenge man gidder å dilte etter sin ubestemmelige storesøster som skal lage seg en fin hage, og som bruker en halvtime på å finne ut hvilke farger hun vil ha på stemorsblomstene sine. Så, da fisket jeg fram kameraet og fikk mamma til å ta bilde av meg.
Så flink til å posere da vøttu, å jadda! Etter åtte timer med jobbings er det klart at man er litt sliten, og det synes på bildet. Genseren får meg til å se ekstremt schvær ut (liker'n though), noe som ikke er så langt fra sannheten. Siden eksamensperioden har jeg latt kroppen min forfalle, og nå kjenner jeg at panikken kommer sigende. Jeg vil for faen ikke legge på meg noe mer, og derfor tok jeg affære i går kveld og la ut på en aldri så liten powerwalk. Herlig.
OMG I forgot to tell you! Mamma og søster farget etterveksten min her om dagen, hjemme hos søster. Alt gikk (overraskende nok) helt fint, selv om de to er hårn00bs. Det gikk egentlig skummelt bra, og jeg bare ventet på at noe fælt skulle skje. And guess what - når vi skulle vaske fargen ut av håret så VIRKET IKKE VANNET! Da kom mamma på at hun hadde lest at vannet skulle stenges av en ganske lang stund. De som kjenner meg godt kan jo se for seg hvordan jeg reagerte - russenavnet mitt var ikke "Lemen" uten grunn... Heldigvis virket vannet hjemme hos oss, så det gikk bra læll. Men dæven ailltså! FML lzm.
I dag hatet jeg jobben. For en drittdag. Altfor lite folk på jobb og altfor mange kunder. Folk som har jobbet i matbutikk selv vet nok hvordan det er - det er DØDEN. Det er lenge siden jeg har vært så frustrert på jobb at jeg har hatt lyst til å felle tårer der og da, men i dag var det akkurat sånn. Da jeg kom hjem, sliten og jævlig, la jeg meg rett ned på sofaen og surmulte. Fin måte å bruke energi på, heh.
På fredag kommer Ulrich, og så glad blir jeg av den tanken:
Jeez, jeg føler jeg har så utrolig mye å fortelle for tida. Den siste uka har jeg ikke gjort noe som helst, annet enn å se på tv og strikke tøfler. I går var jeg på jobb, der jeg fikk høre av en kunde at jeg er "utrulig lyshåra". Apropos jobb - sjefen ELSKER meg. Eller kanskje ikke, men han liker meg i hvert fall, bare litt. I går jobba jeg nemlig med en som er helt ny, så det var jeg som fikk ansvaret for at kveldsrutinene gikk som de skulle. Han nye sa at sjefen hadde sagt mye fint om meg, awww! Føles godt å høre slikt etter å ha slitt ræva av seg og ødelagt knærne sine der i tre år. Jeg jobber på Mega for de som lurer. Føler at dette er utrolig interessant å lese.
Se, vi har hytte! I følge meg er det ei hytte, i følge andre er det et hus. Ei hytte kan faktisk ha parabol og oppvaskmaskin, doh...
Utsikt, obviously.
Jeg kjøpte meg nye lave Converse i London. I Norge koster de 600 kr, jeg betalte rundt 320 kroner for dem. HAH!
Det eldste tantebarnet mitt, Leah, tegna ei tegning av meg da hun var tre år. Legg merke til at hun fikk med piercingen min, OG den er på rett side lol.
På fredag så jeg litt på den derre VG-lista-konserten på Rådhusplassen. "Gitarkameratene" spilte, jeg kan virkelig ikke fordra dem. De covra Beyonces "If I Were A Boy" for guds skyld! Ikke nok med at sangen er helt forferdelig i utgangspunktet, man skulle jo tro at folka faktisk er gutter. Man kan jo begynne å lure...
I dag fikk jeg årets første knottbitt. På øyelokket. Det skal ikke være mulig. Knott og mygg har alltid vært ekstra glade i meg, så når jeg er der merker ikke andre så veldig mye til monstrene. Kill me already? (tulla)
Jeg har blitt en jævla klisjé. Jeg har blitt sånn som jeg ikke skulle bli, og jeg irriterer meg selv noen ganger. Jeg smiler hele tida og er kvalmende optimistisk, og søte ting gjør at jeg får tårer i øynene. Jeg er skamforelska.
Jeg har ikke sett ham siden søndag, og det kjennes ut som at magen holder på å slites ut av kroppen min. Det eneste jeg tenker på er ham, hele tida. Jeg blir sjalu når jeg hører at andre er sammen med ham, jeg vil så gjerne være der selv (og trust me, jeg er ikke av den sjalu typen). Hver gang jeg hører noe morsomt tenker jeg at jeg må huske på å fortelle ham om det. Hver gang jeg ser noe fint vil jeg dokumentere det sånn at han kan få se det, han også. Jeg har null IQ, men likevel prøver jeg meg på kryptologiske oppgaver fordi han blir så ivrig når han prøver å få meg til å forstå. Jeg prøver å bite det i meg hver gang jeg spør om han kommer oppover snart, jeg vil ikke mase (men jeg må vite).
Han får meg til å innse at jeg ikke trenger en jævla sykehusdiett for å være "vakker". Han får meg til å like meg selv som jeg er, og det er jeg takknemlig for. Jeg slipper å slite meg ut ved å konstant tenke på hvordan jeg ser ut, han sier jeg er fin selv om håret mitt er fett og om jeg er sminkefri. Jeg slapper av.
Jeg har blitt en klisjé. Men jeg liker det.
Reprise på et bilde av oss to.
Dette er forresten innlegg #100. Turns out at det ble en liten hyllest til Ulrich.
ZOMG I survived! Jeg ble ikke overkjørt av en buss, jeg ble ikke ranet en gang. London var herlig. BE JEALOUS. Jeg trodde at vi kom til å plages skikkelig med å finne fram i byen og sånt noe, men alt gikk temmelig knirkefritt. Ingrid og Kristin er flinkiser, true story.
Jeg presterte selvfølgelig å dumme meg ut et par ganger, det hører med. Det startet allerede på flyet til London. Jeg spurte ei flyvertinne om det gikk flybusser inn til London. Det går flybusser hvert 10. minutt i Trondheim. DOH. Og det første jeg gjorde da vi endelig hadde kommet til byen, var å nesten sette meg bak rattet i en taxi. Sjåføren lo av meg. He he... he.
Ingrid på flyet. Legg merke til den sovende fyren i bakgrunnen.
Førsteinntrykket av hostellet var pretty damn dårlig. Det ble heldigvis bedre etter hvert, og jeg vil faktisk gå så langt som til å anbefale det til andre som skal til London. Vi bodde to-tre minutter unna Oxford Street, og Starbucks var rett over gata. Heaven.
Det første som skjedde om morgenen var at låsen på kofferten klikka. Jeg klarte ikke å fikse den. Jeg måtte grave rundt i kofferten i blinde for å finne klær siden jeg ikke fikk opp lokket ordentlig. Pain.
Jeg studerer Londonguiden jeg hadde med. Jeg anbefaler å bruke en Londonguide.
Starbucks!!!!11!
Etter å ha fått i oss litt mat på Pizza Hut begynte vi å vandre rundt for å gjøre oss litt kjent. Vi hadde ikke noen anelse om hvor vi gikk, men vi fant da litt kjente ting. Etter å ha gått oppover ei gate og gjennom en veldig grønn park, kom vi plutselig til Buckingham Palace.
Jeg likte naglene på denne veien. Veien var rocka HAHA.
Buckingham Palace.
Man kan bare ikke dra til London uten å posere foran en av disse...
Dagen etter møtte vi Kathryn. Jeg har "kjent" henne siden det første året på videregående, da jeg "møtte" henne på et blink-182-forum. Hun tok oss med til Camden, og så spanderte hun alkohyler og middag på oss. Et snillere menneske skal man lete lenge etter!
Meg og Kathryn. Hun kan sprute øl gjennom hullet i leppa (hun har også ring i leppa). Jeg fikk det ikke til.
Den tredje dagen fant vi faktisk veien til London Eye. Dere vet, pariserhjulet der man får utsikt over hele London. En grei og rolig aktivitet. Etterpå dro vi til Oxford Street for å shoppe litt. Vi fant Disney Store, og jeg gikk amok. Jeg elsker Disney. Jeg fikk kjøpt bygaver til tantebarna mine og til Ulrich (han fikk Wall-E-kosedyr). Jeg kjøpte Simba-kosedyr til meg selv. Eeelsk <3<3
En snill mann med tatoveringer tok bilde av oss i London Eye. Sjekk linselusa.
Big Ben!
Ingrid på shopping :)
Dagen etter dro vi til Madame Tussauds. For et artig sted! Vi tok massevis av bilder der, men jeg kan selvsagt ikke vise alle. Her er et lite utvalg.
Angelina, meg, Brad.
Meg og Madonna.
Spidey!
Meg og Stephen Hawkins. Verdens dummeste person og verdens smarte person = the perfect match.
Ingrids drømmemann #1
Ingrids drømmemann #2
Min drømmemann )))
Det var kjedelig å posere helt vanlig. Da måtte man være kreativ.
Vet ikke hvor mange av dere som har vært på Madame Tussauds, men de av dere som har vært der gikk sikkert gjennom skrekkammeret. FY FAEN! Jeg holdt heeelt seriøst på å dø. Jeg hylte som en gris på speed, og svetta som en gris på speed også. Noe så skummelt! Det var mange enorme følelser i den lille kroppen min da, altså. Aldri mer.
Da vi var ferdige på Tussauds ble vi sultne. Vi fant et lite sted som solgte Fish 'n Chips, kan jo ikke dra til London uten å prøve det. Det smakte fiskepinner med pommes frites. Yeah!
Vi fikk gjort mye den dagen. På kvelden var det endelig tid for Løvenes Konge-musikal, høydepunktet på turen for min del. Noe så bra! Jeg slet med å holde tårene tilbake gjennom hele greia. Løvenes Konge har alltid vært en veldig emosjonell sak for meg, heahae. Jeg anbefaler ALLE å se denne musikalen. Jeg skal se den igjen, jeg fikk ikke kjøpt program. Jeg må jo ha program.
Forventningsfulle før musikalen. Se, så smart med briller 'a!
Den siste dagen dro vi til London Dungeon, som er en sånn derre skrekkammergreiemedhistorie. Jeg var nervevrak etter skrekkdritten på Tussauds, så jeg ble rimelig pissed da jeg måtte gå i timesvis og lete etter den fordømte greia som jeg ikke var så veldig lysten på. Heldigvis var det ikke halvparten så skummelt som Tussauds, og det ble litt bedre da jeg fikk holde hånda til Ingrid :).
Resten av dagen ble brukt til shopping og sånt småtteri. Vi var innom en diger lekebutikk, Hamleys, i Regent Street. Der forelska Ingrid seg i en diger hund.
Jeg kjøpte meg tre par sokker på Topshop. Jeg ville ha Pacman-sokker, men det var tre par for sju pund så da tok jeg med to par til. Da vi kom tilbake på hostellet oppdaga vi at mannen i kassa hadde glemt å fjerne alarmen. GAH.
På fredag dro vi tilbake til Norge igjen. Jeg snakket med Kåre Valebrokk (tidligere TV2-sjef) i sikkerhetskontrollen på Gardermoen WOOP WOOP. Starstruck assa! Nå har jeg kommet meg helt hjem til Kolvereid, og her blir jeg til august. Jeg skal jobbe på Mega. Guri, som jeg gleder meg. Men dere - dra til London! Good times.
Btw, det var streik på undergrunnsbanen da vi var der. How convenient. Men lure som vi var så hadde vi skaffa oss Oyster Cards og kunne ta bussen hele tiden. Jeg sier det igjen: FLINKISER!
Btw2, jeg brukte over en time på å skrive dette innlegget. Jeg fortjener tilbakemeldinger!
Altfor lenge siden jeg har blogga, I know I know. Jeg har ikke vært så mye hjemme den siste uka, jeg flytta nesten inn hos Ulrich, jeg. Sånn går det når begge har ferie og ingen planer, woop woop.
Sist fredag feira vi Lisas 20-årsdag. Jeg ble bare med på vorset hjemme hos henne, jeg gidder nemlig ikke å dra på byen før jeg blir 20 selv. Helvetes utelivstilbud i Trondheim for folk under 20, grrrvoffvoff. Uansett, vi hadde det kjempekoselig, herligere folk skal man lete lenge etter!
Lisa og meg.
Øl-Kristin og Cider-Guro.
Tonje og Anne.
Jeg har som sagt vært hos Ulrich nesten hele denne uka, bortsett fra den dagen da mamma og pappa var i byen. En dag med shopping sammen med mor er ikke helt feil, imo. Da får man ting, nemlig. Også kjøpte vi Sorgenfri, det var dagens gode gjerning.
Nå er det ganske nøyaktig bare 37 timer til jeg og Ingrid er i London! Oh dear, vi kommer til å dø, helt sikkert. Men før vi dør kommer vi til å rote oss bort på flyplassen, bli nekta rom på hostellet, og bli påkjørt av en toetasjes buss, I'm tellin' ya. Neida. Joda. ... Neida. I går var jeg så flink at jeg bestilte billetter til Lion King-musikalen, så vi kommer til å være litt kulturelle. Også skal vi selvsagt opp i den derre London Eye-greia, for ikke å snakke om Madame Tussauds. I tillegg skal jeg nok klare å dra med meg Ingrid til Camden. Vi MÅ dit. Jeg vil kjøpe ting!
Nå får jeg ikke sett Ulrich på ei uke, og jeg kjenner det allerede nå at det kommer til å bli en smule hardt. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve sommeren. Jeg er en klisjé, zomg. Gjev meg styrke!
Er ikke sikkert jeg får blogga før jeg kommer tilbake fra London, så vi (høhø) blogges om ei uke or so. Hade!
Nå har jeg fått tingene jeg vant på eBay! Er faktisk fornøyd med alt sammen, så selgerne fikk fin feedback fra meg.
AWWW. Litt cuteness overload til 28 kroner kan da ikke skade. Og ja, jeg har hår på armene.
Jeg liker ikke å ta bilder av meg selv i speilet, men når Ellen Marie ikke er hjemme så må det bare bli sånn... Men kjolen! Er veldig fornøyd med den, selv om den muligens kan syes inn litt. I fix.
I natt drømte jeg at jeg var gravid. Jeg fant det ikke ut før jeg var tre måneder på vei, og jeg visste at det var ei jente. Det hele var veldig virkelig, og morsinstinktet slo virkelig inn. HerreGUD, jeg skal da ikke ha barn enda! CHRIST. Jeg drømmer veldig mye rart for tida. Gief drømmetyder.
Dere får kose dere med eksamen og shit, alle sammen! Nå skal jeg fortsette med å gjøre absolutt ingenting. Livet er hardt, dere.
Jeg er FRIII! Jeg har fullført mitt første år på universitetet, og jeg tror faktisk at jeg får ståkarakter i alle fag. Selv om jeg sa at jeg skulle begynne å lese lenge før siste eksamen så jeg slapp skippertak, så ble det sånn likevel. Skippertak, altså. Jeg satt oppe til halv fire i natt, sov i to timer, for så å stå opp og sitte i et eksamenslokale i seks timer. Det var hardt, altså. Men det gikk. Baillhardt. Da jeg var ferdig dro jeg på en bokhandel og kjøpte meg fem bøker, deriblant to chick-lits. Endelig kan jeg lese noe jeg virkelig har lyst til å lese.
Nå har jeg sommerferie. Det har sikkert ikke dere. Jeg har sommerferie. Suck on that!
På kvelden møtte jeg Lisa, Guro, Tonje og Hilde på Mormors. Jeg drakk øl, og det var godt. Velfortjent også, vil jeg si. I dag ble det faktisk tatt litt bilder, og her er et lite utvalg:
Meg og Lisa. Og øl, selvsagt.
Tonje og Guro. Se, så fine!
Guro, Hilde og meg.
Hilde. Hun skal bo i Paris i sommer, hun har nemlig fransk kjæreste. Er ikke det romantisk så vet ikke jeg.
Guro tok bilde akkurat i det jeg sa "hæ" elns. Sånt blir det fine bilder av.
I løpet av de siste 39 timene har jeg sovet i to av dem. Noe sier meg at jeg bør legge meg. Som Ulrich så fint sa det, jeg "kommer til å flippe".
Jeg kom meg ut i finværet i går, HALLELUJA! Jeg pakka likesågodt med meg British Civilization-boka mi og tok bussen opp til Steinan. Ikke nok med det - jeg tok også med meg de to engangsgrillene og mat. Jeg fikk møte noen av vennene til Ulrich, skikkelig artig gjeng. Jeg stortrivdes, selv om jeg følte meg som en liten outsider innimellom - jeg går på Dragvoll, de går på Gløshaugen. Hippiestudent vs BergansGortex-nerd, liksom. Utrolig nok tok jeg ikke noen bilder. Synd fer dåkk!
I morgen har jeg altså min siste eksamen. Jeg gruer meg. Jeg har nemlig ikke lest så veldig mye, og må komme meg gjennom mesteparten av pensum i dag... Jeg føler jeg lever litt opp til det hippiestudent-stempelet, altså. Men så trenger jeg ikke noe mer enn minste ståkarakter heller da, og det skal jeg nok klare. Om 26 timer er jeg FRI! Da skal jeg løpe til en bokhandel og kjøpe masse chick lit-bøker og annet stæsj, jeg har jo ikke lest noe annet enn pensum siden jul (bortsett fra Twilight-bøkene... ehem). Det blir så deilig, kan ikke få sagt det nok.
Nå er det fullt fokus på eksamen. Eller sånn halvveis, i det minste. Wish me luck!
BTW: Dette her er faen meg helt forkastelig. Jeg skjønner virkelig ikke at noe sånt skal gå an i 2009. Eg bli provosert!
Tidligere gikk jeg meg en tur, og da hørte jeg på blink-182. Det fikk meg til å angre noe voldsomt på at jeg ikke tok med meg alle blink-dvd'ene mine hjem til Kolvereid. Er det noen som har sett Riding In Vans With Boys? Ikke? Se den, den er morsom. Og ja, når man er ute og går tur må man jo bare ta et bilde av seg selv. Obligatorisk.
Og siden jeg er inne på temaet blink-182, her er et genialt bilde jeg har glemt å legge ut her. Kuleste bilen i Trondheim fo sho! Siden jeg er snill sensurerte jeg det derre bilnummeret. Vet ikke hvor nødvendig det var, men w/e.
