Klæbbings

Sånn bare for å oppdatere litt: Jeg er forhåpentligvis ferdig med alt av oppgaver, hvis jeg får dem godkjent. Eksamensstresset er i gang, og jeg burde egentlig lese global engelsk akkurat nå. Jeg har fire eksamener fra 1. til 8. desember, og så har jeg juleferie (æddabædda!). Tirsdag 4. november var jeg på Madrugadakonsert, og det var veldig, veldig bra. Må ærlig innrømme at jeg ble temmelig rørt da de dedikerte en sang til Robert Burås.

Om ikke så alt for lenge har jeg og Torgeir vært sammen i to år. Han begynte i klassen vår det andre året på videregående, og jeg ble nok litt betatt. Jeg hadde knallrødt hår, gikk i svarte klær, hadde piercing i leppa (som jeg fortsatt har), og var skikkelig tøff. Jeg måtte for all del ikke virke teit foran ham. Likevel, den første gangen jeg kom i kontakt med ham, holdt jeg på å løpe på ham i døra. Jeg ble dritskremt, og prøvde febrilsk å komme på noe kult å si: "ÆÆÆOI! Eh... hehe".

-_-

Neste gang jeg kom i kontakt med ham, var under et av disse flaue MOT-møtene, under en lek. Vi måtte gå og klemme hverandre, og Torgeir kom bort for å gi meg en klem. Jeg ble litt mo i knærne, men jeg klarte ikke å gi ham en klem. Derimot presterte jeg å rope "du har ei flue i ansiktet!", siden det var noe svart på kinnet hans. "Æ har operert bort ein durt" sa Torgeir, så dumt på meg og gikk videre. Jeg kunne dødd...

Selv om jeg gjorde en del pinlige ting, klarte jeg altså å kapre Torgeir. Man er ikke fortapt selv om man er en diger klæbb.