Tanker

Fascination Street - The Cure

Jeg ligger i senga mi, aleine. Litt småfull, og jeg hører på The Cure. Jeg tror at jeg er over høstdepresjonen, men nå har pms'en slått inn for fullt. Jeg er glad og litt trist samtidig, det går opp og det går ned. Akkurat nå går det likevel mest opp. Jeg gleder meg til jul, jeg gleder meg til å komme hjem til familien, og jeg gleder meg til å se igjen Einar når jeg reiser til han i romjula. Om to uker har jeg første eksamen, og merkelig nok er jeg ikke stressa. Tida går så utrolig fort, og plutselig er det jul, og plutselig er jula over. Plutselig er det sommer igjen.

I dag kjøpte jeg sånne små juletrelys som jeg skal henge opp på veggen min i morra, og jeg gleder meg som en unge. Det er utrolig lite som skal til for å glede meg. Nå som det er så mørkt ute er det vanvittig koselig med små lys på veggen, det gir meg faktisk et snev av lykkefølelse. Det er rart det der. Det snør i Trondheim for tida, nå nettopp snødde det skikkelig. Jeg ble lykkelig over å se at det er meldt minusgrader de neste dagene, da legger snøen seg litt. Da er det litt lyst ute, jeg slipper det oppslukende mørket. Det hjelper.

Jeg har verdens beste samboer, hun er virkelig verdens herligste. Selv om vi ikke er så mye sammen når vi er hjemme, så er det godt å vite at hun sitter i sofaen sin på den andre siden av veggen, og at det bare er å gå inn til henne og småprate litt. Det gjør meg glad. Jeg sover aleine disse dagene, noe jeg absolutt ikke er vant til. Jeg har sovet sammen med Einar omtrent hver natt siden januar, og jeg er bortskjemt. Det er godt å skjønne at det går bra å sove aleine, jeg får ikke nødvendigvis mareritt selv om jeg sover aleine. Og om jeg skulle få mareritt, er det bare å legge seg i senga til Ida. Om jeg skulle få mareritt, er det bare å ringe til Einar. Det hjelper.

Jeg føler meg så svak, samtidig så sterk. Det er rart det der. Jeg klarer meg. Selv om eksamen ligger i bakhodet hele tida, selv om marerittene vekker meg om natta, selv om jeg er overempatisk og tar meg altfor nær av andres ulykke. Jeg klarer meg. Jeg tror jeg er litt sterk, selv om jeg er svak. Det hjelper.