Pictures Of You - The Cure
Jeg har blitt en jævla klisjé. Jeg har blitt sånn som jeg ikke skulle bli, og jeg irriterer meg selv noen ganger. Jeg smiler hele tida og er kvalmende optimistisk, og søte ting gjør at jeg får tårer i øynene. Jeg er skamforelska.
Jeg har ikke sett ham siden søndag, og det kjennes ut som at magen holder på å slites ut av kroppen min. Det eneste jeg tenker på er ham, hele tida. Jeg blir sjalu når jeg hører at andre er sammen med ham, jeg vil så gjerne være der selv (og trust me, jeg er ikke av den sjalu typen). Hver gang jeg hører noe morsomt tenker jeg at jeg må huske på å fortelle ham om det. Hver gang jeg ser noe fint vil jeg dokumentere det sånn at han kan få se det, han også. Jeg har null IQ, men likevel prøver jeg meg på kryptologiske oppgaver fordi han blir så ivrig når han prøver å få meg til å forstå. Jeg prøver å bite det i meg hver gang jeg spør om han kommer oppover snart, jeg vil ikke mase (men jeg må vite).
Han får meg til å innse at jeg ikke trenger en jævla sykehusdiett for å være "vakker". Han får meg til å like meg selv som jeg er, og det er jeg takknemlig for. Jeg slipper å slite meg ut ved å konstant tenke på hvordan jeg ser ut, han sier jeg er fin selv om håret mitt er fett og om jeg er sminkefri. Jeg slapper av.
Jeg har blitt en klisjé. Men jeg liker det.
Reprise på et bilde av oss to.Dette er forresten innlegg #100. Turns out at det ble en liten hyllest til Ulrich.
3 kommentarer:
Aaaw, koselig å være en klisjè av og til! :-D
Naww - koooselige, søte, cute og wonderfulle Kristin. Det er lov, jeg treffer min sin på Onsdag!!!
Whupdidu :=)
haha, kjenner igjen dette med "å få til å forstå".
"Jamen Linnea, det er jo så lett, bare se her!!"
FLott londoninnlegg forresten, du er flott!
Legg inn en kommentar