Hjælpes.
Jeg blir skremt jeg. Er de nødt til å fortelle oss sånne ting hele tida? Kan de ikke bare la være å si noe og la oss leve i lykkelig uvitenhet? Grøss.
I helga drømte jeg at jeg var Hayden Panettiere, hun skrikerungen i Heroes vettø. Jeg var gravid, og skulle føde i et svært kontorbygg, rett ved et stort glassvindu. Så skulle jeg adoptere bort ungen, men så ble morsinstinktet så stort at jeg måtte beholde ungen likevel. Rar drøm.
Nå går jeg og legger meg. Får håpe jeg ikke blir svartsvidd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar